Lyrikk
Lyrikk er en av de skjønnlitterære sjangrene. Lyrikk er dikt, sang altså tekster som ofte har rim og musikalske virkemidler. lyrikk skal formidle ett budskap på en kort måte, som for i for eksempel dikting. Her er det brukt korte linjer, men det er allikevel mye handling i det. Norge har hatt mange store lyrikere igjennom tidene som Henrik Wergeland, Aasmund Olavsson Vinje. Disse har hatt stor betydning for Norge.
http://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk
http://no.wikipedia.org/wiki/Lyrikk
Når jeg tenker på lyrikk, tenker jeg på dikt, og det episke diktet ”Olav og Kari” fordi vi hadde mye om dette på ungdomsskolen. Ellers er jeg ingen stor lyrikk fan, har vel aldring satt meg ned og lest i en diktsamling. Men jeg hører mye på musikk og det er vel en form for lyrikk det og.
Så når jeg skulle velge meg ett dikt måtte det bli ”Olav og Kari” når jeg gikk på ungdomsskolen jobbet vi mye med dette diktet. Vi hørte faktisk på bandet ”Gåte” som hadde laget en ny versjon av dette diktet.
Så når jeg skulle velge meg ett dikt måtte det bli ”Olav og Kari” når jeg gikk på ungdomsskolen jobbet vi mye med dette diktet. Vi hørte faktisk på bandet ”Gåte” som hadde laget en ny versjon av dette diktet.
Diktet har mange dikt kjennetegn, det er korte linjer med mye handlig. Diktet har rim, og det er gjentakelse igjennom hele diktet, og det har en moral sånn som mange gamle dikt skulle ha.
Det er ingen som vet hvem det var som skrev det men det sies at det ble skrevet i forbindelse med at Klotilde prinsessen av Frankrike giftet seg med vestgoterkongen Amalarik i år 526.
Det er ingen som vet hvem det var som skrev det men det sies at det ble skrevet i forbindelse med at Klotilde prinsessen av Frankrike giftet seg med vestgoterkongen Amalarik i år 526.
I diktet dreper Olav som er Amalarik, Kari som er Klotilde. Men det er moren til Olav som får Olav til å gjøre det.
Kari den uskyldige og snille. Olav er snill innerst inne men han er noe lett påvirkelig, mens moren til Olav er den slemme og onde.
Eg tror budskapet i diktet er at man skal tilgi, og at rettferdigheten alltid vinner. Som når vi hører at Kari ber for at Olav og moren skal få komme til himmelen. Og vi har jomfru Maria som er rettferdigheten og sier at Olav får komme inn, men ikke moren.
Eg tror budskapet i diktet er at man skal tilgi, og at rettferdigheten alltid vinner. Som når vi hører at Kari ber for at Olav og moren skal få komme til himmelen. Og vi har jomfru Maria som er rettferdigheten og sier at Olav får komme inn, men ikke moren.
Olav og Kari
Olav sat heime i åtte år,
- Trø meg inkje for nære!
- fyrr han ville si mo'eri sjå,
- På vollen dansar mi jomfru.
-Det niende tek'e til lide,
han ville til si mo'eri ride.
II
«Høyrer du Olav, sonen min:
hosse likar du gifta di?»
«Sosso likar eg gifta mi,
som eg drikk'e bå' mjø' og vin.
Sosso likar eg gifta god,
som kvòr den dagjen å drikke jol.»
«Eg såg henne Kari ride i gjår med elveside.
Ho ha'e kje anna til hest,
hell kvite bjønnen ho lika best.
Ho ha'e kje anna til beisle-ring,
hell frånarormen ho slengde ikring.»
«Det mune dei på henne ljuge
-Gud nå'e den som slikt trudde!»
«Hosse kan graset på jordi gro,
når sonen må inkje mo'eri tru?»
III
Olav han spring på gangaren grå,
så hastig ri'e han derifrå.
Kari ho ser seg ut så vide,
så ser ho 'n Olav etter halline ride.
Ho gjordest bå' blå og bleik:
«No ser eg Olav at han er vreid!»
Ho skodde si hònd,
ho skodde sin fot,
så gjekk ho sin herren syrgjeleg imot:
«Høyrer du Olav, herren min:
hot tidend fekk du hjå mo'eri di?»
«Ho sa, ho såg deg ridei gjår med elveside.
Du ha'e kje anna til hest,
hell kvite bjønnen du lika best.
Du ha'e kje anna til beisle-ring,
hell frånarormen du slengde ikring.»
«Det mune dei på meg ljuge
Gud nå'e den som slikt trudde!»
«Hosse kan graset på jordi gro,
når sonen må inkje mo'eri tru?»
Han la til henne med tynnyrtein,
serkjen rivna, og holdet seig.
Han la til henne med tynnyrkvast,
serkjen rivna, og holdet brast.
«Olav, Olav, slå inkje leng'!
No hev eg fengji min hjartespreng.»
Han tok 'a Kari i sitt fang,
så bar han henne på silkjeseng.
«Du dreg'e serkjen utor blodet,
du sender han til mi mo'er!
Du bed, ho tvær han rein'e
og gifter kje døttar fleire!»
IV
Kari kom seg til himmeriks dør,
Jomfru Mari sleppte 'a innafyr.
Jomfru Mari tukka fram ein stol:
«Sit, liti Kari, og kvil din fot!»
«Du tar inkje rydje sess fyr meg,
eg er inkje for god til stande fyr deg.
Eg er inkje trøytt, eg kan vel stå,
men må Olav himmerikje få?»
«Sit, liti Kari, og kvil deg på
-Olav han skò himmerikje få!»
«Eg er inkje trøytt, eg kan vel stå:
men må Olavs mo'er hinimerikje få?»
Jomfru Mari ho svara så:
- Trø meg inkje for nære!
-«Olavs mo'er kan kje himmerikje få.»
- På vollen dansar mi jomfru. -
